Skip to main content

For millioner av mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika innebærer klimaendringer hyppigere og kraftigere flommer, tørker og stormer, og er årsaken til opptil 90 prosent av alle naturkatastrofer. Disse kan fort utvikle seg til svært alvorlige mat- og ernæringskriser. I det siste tiåret har nesten halvparten av FNs World Food Programmes (WFP) nødhjelps- og gjenoppbyggingsoperasjoner vært i respons til klimarelaterte katastrofer, som har kostet NOK 180 milliarder.

Flertallet av de som sulter i verden er sårbare for klimaendringer, som betyr at for å utrydde sult kreves tiltak for å bedre folks evne til å forberede seg, reagere og gjenopprette livsgrunnlaget. Hvis dette ikke lykkes, er det anslått at risikoen for sult og feilernæring kan øke med opptil 20 prosent innen 2050.

For å støtte sårbare land og lokalsamfunn bidrar WFP med analyser som klargjør koplingene mellom matvaresikkerhet og klimarisiko, og nåværende og fremtidig innvirkning av klimaendring på matvaresikkerhet og ernæring. Dette bidrar til å identifisere hvilke grupper som er mest utsatt, og sørger for informasjon som kan danne utgangspunkt for nasjonale policyer og planlegging, som utvikling av programmer for matvareassistanse som bygger motstandskraft og reduserer sult. ‘The Food Insecurity and Climate Change Vulnerability Map’, som er utarbeidet av WFP og UK Met Office (Meteorological Office of the United Kingdom), understreker betydningen av å styrke og trappe opp tilpassing til klimaendringer og skadebegrensingstiltak for befolkningsgrupper som er mest utsatt for matvareusikkerhet.

Sammen med sine partnere oppfordrer WFP integrering av ulike teknologier, tjenester og redskap for å gjøre samfunn bedre rustet til å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringer. Dette kan bety variasjon av livsgrunnlag; beskyttelse av eiendeler, inntekter og avlinger gjennom forsikring og tilgang til finansielle tjenester, bedre tilgang til markeder, og rehabilitering av land. Det omfatter også samarbeid med regjeringer for å sikre at disse initiativene kan innarbeides i nasjonale systemer, som tidlig varsling, sosial beskyttelse og økonomiske/forsikringsmekanismer.

For å redusere effekten av klimaendringer på matvareusikkerhet og ernæring, vil hjelp til de befolkningsgruppene og landene som er mest matvareusikre være en integrert del av WFPs bidrag til gjennomføringen av Paris-avtalen fra 2015, gjennom tiltak som Food Security Climate Resilience Facility and R4 Rural Resilience.

14,5 millioner
mennesker i 58 land ble i 2015 hjulpet gjennom skadebegrensningstiltak, klimatiltak og/eller motstandsdyktighets-tiltak
700.000
mennesker har hatt nytte av klimatilpasningsaktiviteter implementert av WFP
40%
av WFPs operasjoner de siste fem årene inkluderte aktiviteter for å redusere katastroferisiko og bygge motstandskraft

Bygge motstandsdyktighet mot klimaendringer