Skip to main content

Til tross for at globaliseringen driver økonomisk, sosial og teknologisk vekst, er matvaresikkerhet og ernæring i mange deler av verden truet av konflikter, naturkatastrofer og feilslåtte policyer. På tvers av nasjoner og kontinenter deler flere og flere borgere forventninger om et ansvarlig og godt styresett. I denne sammenhengen har regjeringer enstemmig vedtatt FNs Bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, eller SDGs): mål som representerer det mest omfattende forsøket hittil på å takle mangfoldige utfordringer, deriblant fattigdom, sult og feilernæring.

For å klare å utrydde sult (Bærekraftsmål 2) må land være i stand til å utvikle og implementere policyer som fremmer matvaresikkerhet og ernæringsmål. Disse underbygger nasjoners kapasitet til å stå imot sjokk og stressfaktorer som begrenser matvaretilgjengeligheten eller forhindrer tilgang til mat. For at policyer for matvaresikkerhet og ernæring skal være effektive, må de være forankret i et sterkt styresett, responsive institusjoner og et handlekraftig miljø. Ofte dreier det seg om en kombinasjon av planer for katastroferisikostyring, robuste systemer for sosial beskyttelse og inkluderende økonomiske og sosiale programmer.

FNs World Food Programme (WFP) tilbyr teknisk assistanse tilpasset det enkelte land og kapasitetsutvikling for å styrke den enkelte regjerings kapasiteter på alle disse områdene. Vi reagerer på kapasitetsmangler med en evalueringsprosess som ledes av partnerskapsregjeringen, tilrettelegges av oss selv og støttes av andre partnere.

Denne prosessen hjelper til med å fastlegge landets behov for kapasitetsstyrking på fem kritiske plan når det gjelder å oppnå nasjonal matvaresikkerhet og ernæringsmål:

 

  • Policyer og lovgivning
  • Ansvarlige institusjoner
  • Strategisk planlegging og finansiering
  • Nasjonal utforming og utførelse av programmer
  • Engasjement og deltagelse fra ikke-statlige aktører

 

Disse områdene er også veiledende for Verdens matvareprograms tilbud om teknisk assistanse og kapasitetsstyrking. Forespørsler om assistanse fra WFP må baseres på nasjonale utviklingsprioriteter, kritiske behov og tilgjengelige ressurser. De hensiktsmessige løsningene for bærekraftig matvaresikkerhet og ernæring vedtas i fellesskap av den nasjonale regjeringen og alle utviklingspartnere, inkludert oss. Disse løsningene kan innebære forbedring av kapasiteten når det gjelder katastrofeberedskap og-respons, logistikk og styring av forsyningskjeden; styrking av evner til risikoreduksjon gjennom sosiale sikkerhetsnett; og styrking av klimarelatert risikostyring, tilpasningsdyktighet og motstandskraft. Elementer som ofte inngår i nasjonale programmer er støtte til lokal markedsutvikling og kapasitetsbygging på tverrgående områder slik som ernæring  og HIV/AIDS-programmer.

Både teknisk assistanse og kapasitetsstyrking kan iverksettes av WFPs egne ansatte og som en del av organisasjonens programaktiviteter, eller gjennom utplassering av eksterne eksperter. WFP kan også tilrettelegge for kunnskapsoverføring fra tredjeparter, for eksempel gjennom modeller for sør-sør- eller triangulært samarbeid, som fremmer likeverdig utveksling av beste praksiser mellom utviklingsland.

54 av FNs World Foof Programmes landskontorer
støttet nasjonal kapasitetsstyrking i 2015