Krisen i Sahel

Konflikten i Sahel ødelegger liv og livsgrunnlag, og tvinger stadig flere mennesker på flukt i desperasjon. Klimakrisen, global økonomisk nedgang som fører til økte mat- og drivstoffpriser, sviktende landbruksproduksjon og spenninger mellom folkegrupper er de viktigste årsakene til sulten i det sentrale Sahel.

Akutt sult er i ferd med å nå katastrofale nivåer i konfliktrammede deler av Burkina Faso og Mali, der tilgangen til humanitær hjelp er begrenset. Den pågående politiske krisen i Niger og de påfølgende økonomiske sanksjonene og grensestengingene fører til økt sult og humanitære behov, som allerede har nådd rekordhøye nivåer de siste årene.

Tsjad huser en av de største og raskest voksende flyktningbefolkningene i Afrika, noe som øker presset på matusikre lokalsamfunn. Konflikten i nabolandet Sudan har drevet hundretusener av mennesker over grensen, og det befinner seg nå over 1 million flyktninger i landet. Til tross for at de humanitære behovene øker kraftig er det stadig færre ressurser til å hjelpe, noe som gir humanitære grupper organisasjoner få alternativer.

Alle mennesker på flukt i det sentrale Sahel trenger akutt livreddende assistanse. De fleste av dem bor i lokalsamfunn som ofte selv er fattige og ekstremt sårbare. Matbehovene øker, samtidig som tilgangen til humanitær assistanse blir stadig mer utfordrende.

Rask humanitær innsats er nå avgjørende for å redde liv. Det er en enorm utfordring å møte de økende humanitære behovene, samtidig som man skal ivareta de siste årenes fremskritt når det gjelder å bygge opp lokalsamfunnenes motstandskraft.

FNs World Food Programme (WFP) kombinerer sin livreddende humanitære respons med en integrert pakke av aktiviteter som styrker livsgrunnlaget, gjenoppretter økosystemer, skaper arbeidsplasser og bygger sosialt samhold. Målet er å forandre liv, få slutt på sult, redusere utrygg migrasjon, utdanne unge mennesker og hindre konflikter.

WFP trenger 6 milliarder kroner fra desember 2023 til mai 2024 for å sikre at familier fortsatt kan få tilgang til livreddende matassistanse.

Hva WFP gjør for krisen i Sahel-regionen

Burkina Faso: WFPs programmer inkluderer: nødhjelp til internt fordrevne, vertssamfunn, flyktninger og personer berørt av den magre sesongen; skolemåltider inkludert støtte til et lokalt yoghurtproduksjonsprosjekt; behandling og forebygging av underernæring; matvassistanse til småskala jordbruk; støtte til verdikjeder; klimaforskning; nasjonal kapasitetsutvikling; levering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, logistikk og annen støtte til partnere etter behov.
Mali: Som andre land i Sahel lider Mali høy matusikkerhet knyttet til ugunstig klima og høye fattigdomsnivåer. Situasjonen forverres av konflikt. WFP bidrar med en rekke aktiviteter som spenner fra nødhjelp til styrking av samfunnets motstandskraft til sjokk. En integrert tilnærming til motstandsdyktighet inkluderer etablering av ressurser (veier, demninger og vanndammer) i tillegg til skolemåltider og ernæringsstøtte.
Niger: WFP gir bistand til kriserammede befolkninger, inkludert flyktninger og internt fordrevne, gjennom matassistanse, skolemat, og spesialisert næringsrik mat til barn. WFP støtter også utsatte skolebarn i løpet av skoleåret gjennom skolemat som styrker lokal produksjon. WFP har gjennomført livsforandrende aktiviteter som bygger opp motstandskraft mot klimaendringene, der lokalsamfunnene arbeider med utvikling eller rehabilitering av landområder, inkludert skogplanting og graving av "halvmåner" som bremser og fanger opp regnvann.
Tsjad: WFP trapper opp programmet for skolemåltider og samarbeider med myndighetene og UNHCR for å implementere en storstilt integrert tilnærming til motstandskraft for både tsjadere og flyktninger. WFP støtter helsedepartementet i å koordinere ernæringsaktiviteter og levere behandlingstjenester gjennom offentlige helseinstitusjoner. WFP sørger for næringsrike skolemåltider til barn i områder med matusikkerhet, mens det utvidede integrerte resiliensprogrammet omfatter bygging av lagerbygninger for bønder, diker og demninger for å holde på vannet til vanning, samt rehabilitering av landområder, planting av skog i lokalsamfunnene og støtte til små landbruksmarkeder.