Skip to main content

Nytt forskningsverktøy viser hvordan klimatiltak påvirker risiko for sult

Nytt forskningsverktøy viser hvordan klimatiltak påvirker risiko for sult
KØBENHAVN/PARIS – Et kraftfullt online forskningsverktøy lansert i dag på FNs klimakonferanse, COP21, gir et blikk inn vår globale fremtid i henhold til hvordan klimaendringer vil påvirke sult frem til 2080-årene. Avhengig av resultatet av forhandlingene i Paris, vil fremtidige generasjoner enten arve en verden som er mer matsikker enn det den er i dag eller en som er vesentlig mer sårbar overfor matusikkerhet.

Matusikkerhet- og sårbarhet til klimaforandringskartet, som er laget av Verdens matvareprogram og Met Office Hadley Center illustrerer hvordan sterk tilpasning og forebygging vil hindre de verste konsekvensene av klimaendringer på sult, og bidra til å gjøre folk mindre utsatt for matmangel. Det viser også hvordan en mangel på tilpasning og en økning i klimagassutslipp kan øke sårbarheten til sult og underernæring for av millioner av mennesker.

Til støtte for den nylig vedtatte 2030 agendaen har WFP et ambisiøst mål om å ende sult innen 2030. Dette analyseringskartet viser hvordan klimaendringer gjør denne oppgaven stadig vanskeligere. For å bevare de positive endringene som vil skje de neste 15 årene må vi fortsette å være årvåkne etter 2030 samtidig som vi fortsetter å finansiere tilpasning. 

”Dette kartet maler et sterkt bilde av hvordan klimakatastrofer styrer sult. I Paris må vi velge mellom en framtidig verden hvor det er mulig å ende sult  eller en der vi, og alle fremtidige generasjoner, må fortsette denne tapende kampen for å svare på problemet med global sult» sa WFPs administrerende direktør Ertharin Cousin.

"Å hjelpe sårbare mennesker tilpasse seg og bygge sin motstandsdyktighet mot klimarelaterte forstyrrelser krever identifisering av tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, samtidig som vi investerer i en lav-karbon hverdag» sa Cousin. "Bare hvis verdensledere gjør det rette i Paris vil vi kunne ende sult innen 2030 og gi fremtidige generasjoner muligheten til å nyte en bærekraftig og varig global matsikkerhet."

Kartet inneholder fem års forskning fra WFPs matsikkerhetseksperter og verdenskjente forskere fra Met Office Hadley Centre. Det viser hvordan klimaendringene påvirker matsikkerhet i de minst utviklede landene i dag, og i hvilken grad - avhengig av klimatiltak - det vil gjøre det i fremtiden gjennom sofistikerte anslag. 

Brukerne kan velge en tid mellom i dag, 2050 årene og 2080 årene, og se sårbarheten for klimaskapt sult (lavt ved svak gul, høy ved dyp rød) i henhold til tilpasningsinnsats og utslippsnivå.

«Fellesforskningen vår viser hvordan klimaendringer kan påvirke omfanget og geografien av matusikkerhet og hvordan klimatiltak kan møte utfordringene i fremtidig matusikkerhet i utviklede- og mindre utviklede land," sier Kirsty Lewis, Climate Security Science-sjef på Met Office.

Klimakatastrofer påvirker sultende og sårbare mennesker uforholdsmessig. Slike katastrofer øker sult ved å ødelegge landbruk, husdyr, avlinger og matforsyninger, og gjør det vanskeligere for folk å få tilgang til markeder og mat-nettverk. Selv en liten værhendelse kan rast utvikle seg til å bli en matvarekrise for sårbare husholdninger.

Viktige funn fra matmangel- og klimaendringsindeksen:

  • I dag finner vi de høyeste nivåene av sårbarhet for klimarelatert matusikkerhet i Afrika sør for Sahara, middels høye nivåer over store deler av Asia, og lavere nivåer i Sør- og Mellom-Amerika.
  • Millioner av mennesker vil være mere utsatt for sårbarhet for matusikkerhet i 2050 uavhengig av klimagassutslipp. Dette er fordi «treghet i klimasystemet» (en forsinket reaksjon på oppvarmingen fra tidligere utslipp) betyr at vi vil, til en viss grad, se klimaendringer de neste tiårene. Derimot viser det også at mye av den tilhørende økningen i sårbarhet for matusikkerhet kan bli motvirket av tilpasningstiltak.
  • Hvis det er en rask og vedvarende reduksjon i fremtidige utslipp vil sårbarhet for matmangel forbli stabil etter 2050-årene frem til 2080-årene og med tilpasningstiltak kan forbedringer gjøres til dagens situasjon.
  • Derimot, hvis det er betydelige fremtidige økninger i utslipp vil sårbarhet for matusikkerhet fortsette å øke fra 2050-årene. Selv om tilpasningstiltak kan begrense denne forverringen, kan situasjonen i 2080-årene fremdeles være verre en den er i dag.
     

Hvordan indeksen fungerer

Indeksen måler hvor sårbart et lands matsikkerhetssystem er for de negative virkningene av vær og klima. Med dagens verdier som grunnlag, bruker den klima-modell beregninger og scenarier av sosioøkonomiske forbedringer for å sammenligne nytten av utslippsreduksjoner og tilpasning i henhold til størrelsen og geografien av matusikkerhet. Sårbarhet er beregnet på et nasjonalt nivå og er inndelt i tre kategorier: eksponering for klimarelaterte farer, sensitiviteten av matsystemet til klimarelaterte farer og kapasiteten eller evnen til å tilpasse seg klimarelaterte farer.